Felles leverandørkrav til væskekvalitet
i lukkede varme- og kjøleanlegg
Kravene i fire korte trekk
pH
6,5 – 12
Anbefalt driftsområde
8,0 – 10,5
Turbiditet
maks 20 FNU
Anbefalt
under 4 FNU
Suspendert stoff
maks 10 mg/l
Alternativ til turbiditet
Dokumentasjon
minimum årlig
Akkreditert laboratorium
*Verdiene over er ikke driftsmål, men ytterverdiene der reklamasjonsretten faller bort. Se kravene i sin helhet her.
Bakgrunn for kravene
Årsaken
Væsken sirkulerer døgnet rundt gjennom rør, ventiler, varmevekslere og pumper. Er kvaliteten for dårlig, følger korrosjon, beleggdannelse og redusert varmeoverføring. Skadene skyldes ikke produktet, men forholdene det har stått i.
Kravet
Kravene gjør skillet etterprøvbart. De beskriver hvilke parametere som skal dokumenteres, hvordan de måles, og hvor ofte. Dokumentert væskekvalitet blir en del av anleggets tekniske dokumentasjon.
Grunnlaget
Grenseverdiene er hentet fra Nasjonal veileder for vannbehandling. Ingen nye faglige krav – følger du veilederen, oppfyller du også leverandørkravene.Hvem står bak
Roth, Canes, ABK Qviller, IMI Hydronic, Armaturjonsson, LK Systems, Lyngson og Uponor har utviklet kravene med støtte fra VVP. Kompa ledet arbeidet. Flere leverandører har sluttet seg til i etterkant.
Kravene samler konkurrerende leverandører om felles standarder, slik at anleggseiere slipper å forholde seg til flere regelsett. De er åpne for alle leverandører, og det er gratis å stille seg bak dem – uten sponsing eller medlemskap.
«Å ha fokus på vannbehandling og god væskekvalitet er lønnsomt. Den nasjonale veilederen er et godt hjelpemiddel, og med oppdaterte krav fra leverandørene håper vi å se færre anlegg med driftsproblemer i årene som kommer.»
Maria Råken
Daglig leder og prosjektleder i Kompa AS
Hvorfor kravene kommer nå
Anleggene er blitt mer sårbare for dårlig væskekvalitet, samtidig som kravene til energieffektivitet har økt
Lavtempererte energikilder gir mindre margin for redusert varmeoverføring.
Mindre rørdimensjoner gjør at partikler og belegg får større konsekvens.
Nye materialer og flere materialkombinasjoner endrer korrosjonsbildet.
Energieffektivisering og taksonomikrav gjør driftstap synlig og rapporteringspliktig.
Hvem kravene gjelder for
Felles leverandørkrav til væskekvalitet er utformet for avtaler mellom næringsdrivende, fra produsent og nedover i omsetningskjeden.
Produsent
Innlemmer kravene
Produsenten kan ta kravene inn i sine salgsavtaler. Først da gjelder de som betingelse for reklamasjon eller garanti. Alternativt brukes de som veiledning overfor kunden.
Rørlegger
Speiler vilkårene
Det er rørleggerens ansvar å speile vilkårene videre til sluttkunden, slik at kunden kjenner dokumentasjonskravet som gjelder for anlegget.
Anleggseier
Dokumenterer væskekvaliteten
Anleggseier må kunne dokumentere væskekvaliteten gjennom reklamasjonsperioden. Analyserapportene er dokumentasjonen som legges fram ved en eventuell reklamasjon.
Kompa samler bransjen
Kompa selger ingen produkter, og leverer verken kjemikalier eller tekniske servicetjenester. Vi har derfor ingen økonomisk interesse i hvilke tiltak som velges.
Vi jobber for at riktig vannbehandling skal være noe bransjen kan, ikke noe den oppdager når anlegget svikter.
Kravene og dokumentasjonen
Kravteksten med grenseverdier, metode og frekvens – og måten væskekvaliteten faktisk dokumenteres.
Kravene i sin helhet
Grenseverdier, analysemetode og frekvens, med vilkårsteksten til nedlasting og full versjonslogg.
Slik dokumenterer du
Akkreditert væskeanalyse, vurdering av anleggets tilstand og årlig oppfølging – slik at dokumentasjonen finnes den dagen den trengs.
Spørsmål og svar
Kravene gjelder for de leverandørene som har tatt dem inn i sine egne avtalebetingelser. Er du anleggseier, er det derfor leverandøren din som avgjør om og hvordan kravene gjelder for ditt anlegg. Ta kontakt med dem for å få vite hvilke betingelser som er avtalt.
Er du leverandør, står du fritt til å benytte kravene enten du var med i den opprinnelige prosjektgruppen eller ikke. Kravene er en åpen bransjestandard.
Tre ting, i denne rekkefølgen.
Finn ut hva leverandørene dine krever. Flere av produsentene du kjøper fra har tatt kravene inn i sine betingelser. Da er dokumentert væskekvalitet allerede en forutsetning for reklamasjonsretten på produktet du monterer – uavhengig av hva du selv har avtalt med kunden.
Speil betingelsen i din egen avtale. Får du kravet fra produsenten uten å videreformidle det til anleggseier, sitter du med et dokumentasjonskrav du ikke har mulighet til å oppfylle. Det er den posisjonen som blir dyr.
Ta væskeanalysen inn som en del av leveransen. Én prøve 1–2 måneder etter idriftsettelse, og deretter årlig. Da har både du og kunden noe å vise til, og du har et fast kontaktpunkt gjennom hele reklamasjonsperioden.
At en verdi ligger utenfor grenseverdiene betyr ikke automatisk at et krav blir avslått. Det som skjer, er at dokumentasjonen ikke lenger underbygger at komponenten har hatt forsvarlige driftsforhold – og da er det vanskeligere å vise at en feil skyldes produktet og ikke anlegget.
Regelen om sannsynlighetsovervekt gjelder fortsatt: er det overveiende sannsynlig at feilen skyldes forhold på leverandørens side, beholder kunden reklamasjonsretten uansett.
Oppdager du avvik, er riktig respons å finne årsaken og gjennomføre tiltak, og deretter ta en oppfølgingsprøve som dokumenterer at væskekvaliteten er tilbake innenfor kravene. Oppfølgingsprøven bør tas tre til seks måneder etter tiltaket, slik at tiltaket har fått virke.
Det er forskjell på å stille seg bak kravene faglig og å gjøre dem gjeldende i eget avtaleverk. Leverandøren velger selv hvor langt han går:
Stiller seg bak. Faglig tilslutning – navn og logo blant aktørene bak kravene. Ingen avtalerettslig binding, ingen kostnad og ingen endring i eget avtaleverk.
Henviser til kravene. Kravene omtales i sin helhet i egne avtalevilkår, med lenke og versjonsnummer. Kravene gjelder da som de står, og teksten trenger ikke vedlikeholdes selv.
Innarbeider kravene. Kravene gjengis, helt eller delvis, i egne vilkår med egen ordlyd tilpasset resten av avtaleverket, så lenge de faglige kravene er de samme.
Ja. Kravene gjelder alle væsketyper, også anlegg med frostvæske som etanol, etylenglykol og propylenglykol.
For frostvæskeanlegg anbefaler Nasjonal veileder i tillegg en egen frostvæskeanalyse minimum hvert femte år. Den kommer i tillegg til den årlige væskeanalysen, fordi frostvæsken selv kan brytes ned over tid. Etanol som kommer i kontakt med luft omdannes til eddiksyre, og glykoler danner sure biprodukter ved nedbrytning. Begge senker pH og øker korrosjonshastigheten.
For anlegg med systemvolum over 1 m³ skal analysen gjennomføres av et akkreditert laboratorium, og prøven skal leveres i standardisert prøveflaske samme dag som den tas. For mindre anlegg kan akkreditert, kalibrert feltutstyr benyttes.
Selve prøvetakingen kan utføres av driftspersonell, forutsatt at den gjøres riktig – feil prøvetakingspunkt eller manglende gjennomstrømming gir misvisende resultat. Prøven bør tas mens anlegget er i drift. Se hvordan prøvetaking gjøres korrekt
Leverandørkravene er begrenset til de parameterne som antas å påvirke komponentene i størst grad, og som derfor er relevante for reklamasjonsretten. Færre parametere gjør kravene enklere å etterleve for anleggseier.
Ved en analyse anbefales det likevel å inkludere de øvrige parameterne fra Nasjonal veileder, særlig løst jern og kobber. De avdekker pågående korrosjonsprosesser før partikkelnivået rekker å stige. Oppfyller du anbefalingene i veilederen, oppfyller du også leverandørkravene. Se hva kravene faktisk krever
Trenger du mer hjelp?
Har du spørsmål om hva det innebærer å stille seg bak kravene, hvordan de tas inn i eget avtaleverk, eller hvordan du går frem overfor eksisterende kunder – ta kontakt for en rask avklaring.
Ove Gudding
Partneransvarlig, Kompa AS
post@kompa.no · +47 949 91 750
+47 949 91 750