Felles leverandørkrav til væskekvalitet

1. Grenseverdier

Følgende krav til væskekvalitet gjelder i reklamasjonsperioden:
pH. Er pH-verdien lavere enn 6,5 eller høyere enn 12, utgår reklamasjonsretten.
Partikkelnivå. Er turbiditet over 20 FNU eller suspendert stoff over 10 mg/l, utgår reklamasjonsretten. Kun én av de to parameterne må dokumenteres.

Grenseverdi er ikke driftsmål

Verdiene over er ytterverdiene der reklamasjonsretten faller bort. For pH er «Godkjent intervall» i Nasjonal veileder strammere: 8,0–10,5. For partiklene sammenfaller leverandørkravet med Godkjent intervall, mens «Optimalt intervall» ligger lavere — turbiditet under 4 FNU og suspendert stoff under 5 mg/l.
Et anlegg som ligger på pH 6,6 oppfyller leverandørkravet, men er ikke godt driftet. Ved pH 9,0–10,5 er korrosjonshastigheten for jern og kobber på sitt laveste. Kravene beskriver hvor grensen for bortfall av rettigheter ligger, ikke hva man skal sikte mot.

2. Anlegg med aluminiumskomponenter

Aluminium er i utgangspunktet lite korrosivt, fordi metallet danner en beskyttende oksidhinne. Den hinnen beskytter bare mellom pH 6,5 og 8,5 — ved mer basiske forhold løses den opp, og risikoen for aluminiumskorrosjon øker.
Nasjonal veileder anbefaler derfor at pH ikke overskrider 8,5 i anlegg som inneholder aluminium, typisk i enkelte varmevekslere og radiatorer. Forbeholdet står ikke i leverandørkravene, som kun setter ytterverdier, men det er verdt å kjenne til for både leverandør og anleggseier.

3. Analysemetode

Systemvolum over 1 m³.

Væskeanalysen skal gjennomføres av akkreditert laboratorium. Prøven skal leveres til laboratoriet i standardisert prøveflaske samme dag som prøvetakingen gjennomføres.

Systemvolum under 1 m³ (eks. akkumulert volum).

Væskekvaliteten kan måles med akkreditert, kalibrert feltutstyr for turbiditet og pH.

Grensen på 1 m³ er satt for å gjøre kravene enklere å etterleve for små anlegg. For større anlegg er en uformell feltmåling ikke tilstrekkelig dersom dokumentasjonen skal brukes i en reklamasjonssak — dokumentasjonen må være etterprøvbar.
Selve prøvetakingen kan utføres av driftspersonell, forutsatt at den gjøres riktig. Det ligger ofte sedimenterte partikler i tappestussen, og disse må ut før flasken fylles: tapp i maksimalt ti sekunder først. Ellers viser analysen dårligere væskekvalitet enn anlegget faktisk har. Prøven skal tas mens anlegget er i drift; står anlegget, bør sirkulasjonen startes minst en time i forveien. Se prosedyre for prøvetaking fra energianlegg.

4. Frekvens

Væskekvaliteten skal dokumenteres minimum én gang årlig gjennom hele reklamasjonsperioden. Når den første analysen skal tas, avhenger av situasjonen:

Nye anlegg. 1–2 måneder etter at anlegget er satt i drift.

Installasjon på eksisterende anlegg, eller nytt anlegg som direktekobles mot eksisterende systemer. Før installasjon.

Tilfredsstiller væskekvaliteten ikke kravene, gjennomføres tiltak først. Gjelder kun anlegg med totalt nytt systemvolum over 1 m³.

Begrunnelsen for den siste regelen er praktisk: et nytt produkt som kobles inn i et eksisterende rørnett med høy partikkelbelastning eller ugunstig pH, utsettes fra første driftstime for forhold det ikke er beregnet for.
Den årlige analysen bør tas mens anlegget er i drift — vinterstid for varmeanlegg, sommerstid for kjøleanlegg. For anlegg med helårsdrift kan prøven tas når som helst, og det er ofte praktisk å gjøre det samtidig med service.

Anlegg med frostvæske bør i tillegg få en frostvæskeanalyse minimum hvert femte år.

5. Versjon og endringslogg

Henviser du til kravene i egne vilkår, oppgi versjonsnummer. Kravene er versjonert fordi de skal kunne henvises til i avtaleverk over tid. Tidligere versjoner forblir tilgjengelige, slik at en henvisning i en gammel avtale fortsatt er entydig.