Hva er felles leverandørkrav?

"Felles leverandørkrav" for vannbehandling er et sett med krav til væskekvalitet i varme- og kjøleanlegg utarbeidet av en gruppe leverandører i VVS-bransjen.

Kravene har som mål å standardisere hvor god væskekvalitet som kreves for å opprettholde reklamasjonsretten for komponenter i varme- og kjøleanlegg, og øke levetiden til tekniske komponenter.

I lukkede varme- og kjøleanlegg vil partikler og korrosjonsprodukter direkte påvirke ytelsen og levetiden til komponenter som energikilden, pumper, veklsere, ekspansjonskar og varmeavgivere. Dette kan medføre økt energibruk, driftsproblemer og behov for utskiftning av komponenter tidligere enn forventet.

I et bærekraftsperspektiv kan økt energibruk og redusert levetid påvirke klimaavtrykket til eiendommen og sluttkunden betydelig.

Visste du at

60% av byggene vi skal benytte oss av i 2060 allerede er bygd. Bedre kontroll over væskekvalitet er viktig for å sikre at levetiden til komponenter og tekniske installasjoner opprettholdes.  

Last ned

Her kan du se eller laste ned leverandørkravene.  Ta kontakt med din leverandør for gjeldende betingelser.

Last ned

Ofte stilte spørsmål

Hvem står bak felles leverandørkrav?

"Felles leverandørkrav" er utarbeidet av leverandørene Roth, Canes, ABK Qviller, IMI Hydronics, Armaturjonsson LK, Lyngson og Uponor med støtte fra bransjeorganisasjonen for VA og VVS Produsentene (VVP). Arbeidet er ledet av rådgivere innen vannbehandling i Kompa.

Gjelder leverandørkravene for alle?

Kravene er utarbeidet som et samarbeidsprosjekt mellom aktører i bransjen. Kravene er gjeldende for de leverandørene som inkluderer dette i sine avtalebetingelser. Alle leverandører, både i og utenfor prosjektgruppen, kan benytte seg av kravene. Ta kontakt med din leverandør for mer informasjon om gjeldende betingelser.

Hvorfor har bransjen gått sammen om dette?

Dårlig væskekvalitet i varmeanlegg og kjøleanlegg er en utfordring som påvirker hele bransjen. Et anlegg består ofte av komponenter fra ulike leverandører, og for å gjøre det enkelt for anleggseier å forholde seg til reklamasjonskravene er det utarbeidet en felles standard alle leverandører kan benytte.

Hva sier kravene?

Leverandørkravene beskriver hvordan man i reklamasjonsperioden er pliktig til å dokumentere at væsken ikke inneholder en for høy mengde forurensninger eller at væsken er svært korrosiv. Dette dokumenteres ved å måle parametere for partikkelinnhold (turbiditet eller suspendert stoff) og pH.

Partikkelnivå: Turbiditet < 20 FNU eller Suspendert stoff < 10 mg/l (ppm)

pH: Ikke lavere enn 6,5 og ikke høyere enn 12

Merk: Anbefalt pH iht. Nasjonal Veileder for vannbehandling er 8.0 - 10.5. Leverandørkravene beskriver høyeste eller laveste verdi før reklamasjonsretten frafaller.

For anlegg med systemvolum over 1m3 (ekskludert akkumulert volum) skal resultatene dokumenteres med en analyse fra et akkreditert laboratorium. For mindre anlegg er det tilstrekkelig å benytte kalibrert feltutstyr.

Se eller last ned leverandørkravene her.

Hva er bakgrunnen for akkurat disse kravene?

Kravene om årlig væskeanalyse tar utgangspunkt i anbefalinger i Nasjonal veileder for vannbehandling om årlig kontroll av væsken i lukkede varme- og kjøleanlegg. Krav til partikkelnivå samsvarer med intervallet for "Godkjent væskekvalitet" i Nasjonal veileder. For pH beskriver veilederen et optimalt intervall mellom 8.0 - 10.5. Fordi væskekvaliteten i noen tilfeller kan være utenfor dette intervallet tar leverandørkravene utgangspunkt i ytterverdier/ekstremverdier som antas å kunne forringe komponentene i anlegget. Selv om leverandørkravet beskriver et pH intervall mellom 6,5 og 12 er det anbefalt at pH ligger i intervallet 8.0 - 10.5.

Hvorfor er det satt en grense på 1 m3 for analysemetode?

Kravet om akkrediterte analyser over 1 m3 og feltanalyser 1m3 er satt for å gjøre det enklere for anleggseiere med små anlegg å overholde kravene.

Hva betyr turbiditet og suspendert stoff?

Turbiditet og suspendert stoff er to ulike analyseparametere for partikkelinnhold. Begge parametere benyttes av markedet i dag, og parameterne gir ulik informasjon.

Turbiditet måler hvor mye lyset fra en lyskilde spres når lyset passerer et medium. Et høyt partikkelinnhold vil føre til større spredning, og turbiditeten vil være høy.

Suspendert stoff måler innholdet av masse i et volum av væsken. En vannprøve med partikler/masse filtreres, tørkes og veies for å måle innholdet.

Jeg har for høyt partikkelinnhold - hva gjør jeg?

Høyt partikkelnivå i et varmeanlegg eller kjøleanlegg skyldes at partikler har blitt dannet i en korrosjonsprosess. Dette skjer når luft (oksygen) reagerer med metall og vann. Dette kan skyldes at luft har blitt tilført anlegget, eller at vannbehandlingsprogrammet ikke gir god nok beskyttelse mot korrosjon. Alle lukkede anlegg bør iht. nasjonal veileder ha et komplett vannbehandlingsprogram som beskytter mot både luft, korrosjon og sedimentering.

Alle anlegg bør ha filter som en del av sitt vannbehandlingsprogram. Dersom du har høyt partikkelnivå og mangler filter er installasjon av filter første steg for å fjerne partiklene. Hva slags type, størrelse og filtreringsgrad som er nødvendig avhenger av anleggets totalvolum, eksisterende vannbehandlingsprogram og mengden partikler i anlegget.

Dersom du har filter og likevel registrerer et høyt partikkelinnhold skyldes det ofte at filteret ikke er tilstrekkelig vedlikeholdt. Et plutselig høyt partikkelnivå kan også skyldes at andre komponenter i vannbehandlingsprogrammet trenger vedlikehold eller at anlegget er tilført store mengder luft, for eksempel på grunn av lekkasjer og etterfylling.

Hva betyr pH-verdien, og hvordan kan den endres?

pH verdien går fra 0-14 og sier noe om hvor sur eller basisk væsken er. Korrosjon skjer raskere ved lave pH-verdier (sur væske) og det anbefales derfor at pH-verdien ligger i intervallet 8.0-10.5. Veldig lave eller høye pH-verdier kan gi rask korrosjon, og felles leverandørkrav sier derfor at pH aldri skal ligge under 6.5 eller over 12.

Ved igangsetting av et anlegg vil pH-verdien tilsvare verdien på væsken som ble fylt på. Kommunalt nettvann har normalt pH i intervallet 7-8, men dette kan variere. Over tid kan pH verdien i anlegget reduseres hvis anlegget er forurenset med bakterier, eller hvis anlegget inneholder frostvæske som reagerer med luft.

For å øke pH til anbefalt intervall finnes ulike typer korrosjonssikringer som øker pH.

Hvorfor er ikke de andre parameterne fra Nasjonal veileder inkludert i leverandørkravene?

Leverandørkravene fokuserer på de parameterne som antas å påvirke komponentene i størst grad, og som derfor kan påvirke en eventuell reklamasjonsrett. Det anbefales likevel å inkludere øvrige parametere fra nasjonal veileder (løst jern og kobber) ved en analyse for å avdekke pågående korrosjonsprosesser eller korrosjonsrisiko. Dersom man oppfyller anbefalingene til væskekvalitet beskrevet i veilederen oppfyller man også leverandørkravene.

Hvordan skal kravene dokumenteres?

Akkrediterte analyser dokumenteres med en analyserapport som minimum inneholder parametere for partikkelinnhold og pH. For uakredditerte analyser, for eksempel feltanalyser, kontakt din leverandør for informasjon om korrekt dokumentasjon.

Hvor ofte skal væskekvaliteten kontrolleres?

I henhold til både leverandørkrav og nasjonal veileder for vannbehandling skal væskekvaliteten kontrolleres minimum årlig. Ved avvik eller installasjon av nye komponenter kan det være hensiktsmessig med oppfølgingsprøver i tillegg.

Gjelder kravene for både nye og eksisterende anlegg?

Ja. For nye anlegg sier leverandørkravene at første prøve skal gjennomføres 1-2 mnd etter oppstart av anlegget, og deretter årlig. For eksisterende anlegg der det skal installeres nye komponenter, eller der det skal kobles sammen et nytt og et eldre anlegg, skal en væskeprøve gjennomføres i forkant for å avdekke eventuelle forhold som kan påvirke nye komponenter. Under normal drift gjennomføres en kontroll av væsken årlig.

Kan jeg bruke dokumentasjonen i min bærekraftsrapportering?

Ja. Informasjon om væskekvalitet i varme- og kjøleanlegg kan være verdifull informasjon i bærekraftsrapporteringen, spesielt under taksonomiens punkt 7.3 - Installasjon, vedlikehold og reparasjon av energieffektivt utstyr. Resultater og vurderinger om hvilke tiltak anleggseier planlegger for å optimalisere anlegget og redusere energibruk er aktiviteter som har en positiv miljøpåvirkning.