Van Ha Doan og Maria Råken har begge spilt en avgjørende rolle i utformingen av krav til vannbehandling i standarden for utforming av vannbaserte kjølesystemer. Sammen med Torstein Hofvind Solhaug har dette engasjerte teamet lagt ned utallige dugnadstimer for å nå målet om en veileder som skal gjøre det enkelt for byggeiere, rørleggere og driftsteknikere å beskrive, bestille og levere vannbårne energianlegg hvor væskekvaliteten ivaretas.
Et behov som har bygd seg opp
Maria Råken jobber som seniorrådgiver og fagansvarlig i Kompa AS til daglig. Hun forteller at behovet for et samlende dokument for optimal vannbehandling har vokst frem over flere år, ettersom byggeiere og byggdriftere har fått økt bevissthet rundt vannbehandlingens betydning for drifts- og energikostnader ved lukkede energianlegg.
- Norske anleggseiere og prosjekterende har ikke hatt egnede standarder å forholde seg til når vannbehandling skal vurderes. De europeiske standardene som eksisterer er begrenset når det kommer til krav til vannbehandling, noe som har medført at vannbehandling ikke alltid har blitt prioritert ved installasjon av nye energianlegg. Konsekvensen av dette ser vi i dag, hvor mange anlegg trenger kostbare reparasjoner og dyre utskiftninger lenge før forventet levetid har løpt, nettopp fordi vannbehandling ikke har vært installert fra oppstarten, forteller Maria.
Redusert konfliktnivå
Van Ha Doan er en av Norges fremste fageksperter innen vannbehandling og jobber til daglig som spesialrådgiver i Kompa AS. Med en Cand. Scient i kjemi og over 20 års erfaring med ulike problemstillinger knyttet til vannkvalitet og manglende vannbehandling i lukkede energianlegg, er Van Ha godt kvalifisert til å lede utviklingen av den nye nasjonale veilederen.
Van Ha viser til at manglende vannbehandling og dårlig vannkvalitet ofte er hovedårsaken til mange av utfordringene anleggseiere opplever. Ved installasjon av et nytt energianlegg har det eksempelvis ikke vært et krav om etablering av et komplett vannbehandlingsprogram.
- Uten et vannbehandlingsprogram som håndterer luft, korrosjon og sedimentering, vil det raskt oppstå skader i et lukket varme- eller kjøleanlegg. Dette er erfaringer bransjen selv har gjort over mange år, og er en medvirkende årsak til bransjens eget ønske om å få på plass et felles rammeverk for vannbehandling, forklarer Van Ha.
Van Ha viser til at NemiTek har vært en pådriver for å etablere felles retningslinjer for vannbehandling tilpasset norske forhold. Et felles rammeverk vil nemlig være til fordel for både anleggseierne og leverandørene.
- Vi har eksempelvis sett energianlegg hvor pumper og komponenter må skiftes ut og rørsystemet gjennomspyles, kun etter ett år i drift. Når anleggseier fikk levert et energianlegg med en forventet levetid på 15-20 år, så er det klart at det oppstår konflikter mellom anleggseier og leverandør når slike kostnader oppstår etter så kort tid.
Når bransjen nå får et felles rammeverk å forholde seg til, vil oppdragsgiver kunne be om en leveranse i henhold til anbefalingene i den nasjonale veilederen. Når en installasjon er gjort i henhold til veilederen, vil leverandørene kunne vise til at det de har levert faktisk er i henhold til standard.
I tillegg kan leverandørene da også stille krav til anleggseierne i forhold til oppfølging og vedlikehold av anlegget i henhold til anbefalingene i veilederen.
Dyrt å installere, men mye dyrere å la være
Maria forklarer at et væskebårent varme- eller kjøleanlegg i alle tilfeller bør ha et komplett vannbehandlingsprogram installert. Spørsmålet er når anleggseier skal ta kostnaden for dette?
- Vår erfaring er at dersom dette er på plass fra første stund, så sikrer man også god vannkvalitet fra begynnelsen av. Fordelen med det er selvfølgelig at man unngår driftsproblemer som kan oppstå etter kort driftstid. Når vi har sett hvor store kostnader manglende vannbehandling kan gi for anleggseier, er det åpenbart at det ville vært mye rimeligere for anleggseier å inkludere et komplett vannbehandlingsprogram i prosjekteringsfasen, fremfor å utbedre skader og installere nye komponenter i etterkant - når problemene har oppstått, forklarer Maria.
Maria understreker at veilederen er laget for å benyttes i alle stadier av levetiden for et energianlegg, fra prosjektering til drift.
En samlet bransje
Torstein Hofvind Solhaug jobber til daglig som rådgivende ingeniør hos Zidjemans Consult AS og er også en av prosjektlederne bak den nye nasjonale veilederen. Torstein har solid bakgrunn innen varme-, kjøle- og fyringsanlegg og har bidratt spesielt innenfor veilederens kapitler om luft- og ekspansjonssystemer.
Torstein forklarer at utviklingen av den nye nasjonale veilederen for vannbehandling er en direkte konsekvens av erfaringer bransjen har gjort de siste 20 årene knyttet til redusert effekt, skader på utstyr og driftsstans ved lukkede energianlegg på grunn av manglende vannbehandling.
For å utvikle en veileder hele bransjen kunne samles om, var det viktig for prosjektgruppen at veilederen fremstår så objektiv og uavhengig som mulig. Arbeidet har derfor involvert et bredt utvalg av leverandører innen vannbehandling og vannbehandlingsutstyr. Veilederen skal på denne måten være et aktuelt verktøy både for prosjekterende, utførende, byggdriftere og byggherrer - som nå vil være i langt bedre stand til å etterspørre, prosjektere, levere og drifte energianlegg med god vannkvalitet.
- Å komme frem til enighet om hva som er ‘beste praksis’ og hvordan veilederen gir anbefalinger rundt dette har selvfølgelig vært en utfordring. Prosjektgruppen har imidlertid løst dette ved å samle eksperter fra ulike deler av bransjen og sikre at deres innsikt og erfaringer ble inkludert i arbeidet, forteller Torstein.
Prosjektgruppen har derfor tatt seg god tid til å gjennomføre diskusjoner og arbeidsmøter for å samle og vurdere et representativt utvalg av ulike synspunkter og løsninger.
Til forskjell fra en standard, skal en veileder være praktisk og anvendelig å benytte. Siden dette er et omfattende fagfelt, var utfordringen å finne en riktig balanse mellom teknisk fagstoff og pedagogiske tilnærminger. En veileder du må ha doktorgrad for å forstå er ingen tjent med.
Prosjektgruppen har løst dette mesterlig ved å inkludere sjekklister, tabeller og figurer for å lette forståelsen og anvendelsen av veilederen.
En veileder for fremtiden
Veilederen er utformet for å bli et naturlig verktøy for både prosjekterende og utførende innen vannbehandling i lukkede energianlegg. Målet er å styrke kommunikasjonen mellom de ulike partene involvert i prosjektene og etablere en felles forståelse av nødvendige krav og løsninger for å oppnå optimale resultater. På lang sikt vil dette bidra til høyere kvalitet og pålitelighet i norske energianlegg, samtidig som det reduserer risikoen for kostbare feil og komplikasjoner.
Torstein forklarer at selv om veilederen i dag fremstår som et samlet dokument med anbefalinger om de beste løsningene, vil det alltid være behov for oppdateringer og revisjoner av veilederen i fremtiden.
- Planen er å ha et fast team som kontinuerlig følger med på endringer i bransjen, nye teknologier, forskning og erfaringer fra relevante prosjekter. Akkumulering og videreformidling av denne informasjonen vil sikre at den nasjonale veilederen for vannbehandling alltid holdes oppdatert og oppleves relevant for bransjen.
Hvordan kan du møte anbefalingene fra veilederen?
En kartlegging med Inspektor avdekker om både væskekvaliteten og vannbehandlingen ved ditt varme- eller kjøleanlegg følger anbefalingene gitt i den nasjonale veilederen.