Produsenten setter betingelsen. Anleggseier eier væsken. Rørleggeren står mellom dem, og er den som får telefonen når noe svikter.
En rørlegger monterer et produkt inn i et rørnett han ikke har lagt, med en væske han ikke har kontroll på. Går varmeveksleren etter to år, er det ofte ham kunden kontakter først. Og kan ingen vise hvilke forhold komponenten faktisk har stått i, er det han som må forklare seg – uten å ha noe å forklare seg med.
Det er dette Felles leverandørkrav til væskekvalitet endrer. Kravene gjør driftsforholdene etterprøvbare, slik at spørsmålet «skyldes dette produktet eller anlegget» kan besvares istedenfor å bli en diskusjon mellom tre parter som alle mener noe.
Flere av produsentene norske rørleggere kjøper fra har tatt kravene inn i sine salgsbetingelser. Dokumentert væskekvalitet er dermed allerede en forutsetning for reklamasjonsretten på produktet som monteres – uavhengig av hva rørleggeren selv har avtalt med sluttkunden.
Dokumentasjonskravet er produsentens, ikke ditt. Det er lettere å ta opp en væskeanalyse med kunden når den følger av leverandørens betingelser, enn når den er en anbefaling du står for alene. Du formidler et vilkår videre, og anbefaler ikke en ekstrautgift.
Er væskekvaliteten dokumentert, er det mulig å vise hvor feilen ligger. Er den ikke dokumentert, er det du som sitter nærmest kunden – og oftest med saken. Regelen om sannsynlighetsovervekt gjelder fortsatt: er det overveiende sannsynlig at feilen skyldes forhold på leverandørens side, beholder kunden reklamasjonsretten uansett. Kravene flytter ikke den grensen, men de gjør det mulig å skille de to årsakene fra hverandre.
Den årlige væskeanalysen er et fast kontaktpunkt gjennom hele reklamasjonsperioden, og et naturlig utgangspunkt for service, filterbytte og oppgradering. Den som er på anlegget hvert år, er også den som får jobben når noe skal gjøres.
Sjekk salgsbetingelsene til produsentene du handler mest av. Har de tatt inn krav til væskekvalitet, gjelder de allerede for produktene du monterer.
Får du kravet fra produsenten uten å videreformidle det til anleggseier, sitter du med et dokumentasjonskrav du ikke har mulighet til å oppfylle. Det er den posisjonen som blir dyr. Ta kravet inn i tilbudet og i overleveringsdokumentasjonen.
Én prøve 1–2 måneder etter idriftsettelse, og deretter årlig. Skal du koble en ny komponent inn på et eksisterende anlegg, tas prøven før installasjon. Da har både du og kunden noe å vise til, og komponenten settes ikke inn i forhold den ikke er beregnet for.
For anlegg med systemvolum over 1 m³ skal analysen gjennomføres av akkreditert laboratorium. For mindre anlegg kan akkreditert, kalibrert feltutstyr benyttes.
Selve prøvetakingen kan du gjøre selv, forutsatt at den gjøres riktig. Det ligger ofte sedimenterte partikler i tappestussen, og de må ut før flasken fylles. Prøven skal tas mens anlegget er i drift. Se hvordan prøvetaking gjøres korrekt.
Et avvik betyr ikke automatisk at reklamasjonsretten er tapt. Riktig respons er å finne årsaken, gjennomføre tiltak, og dokumentere med en oppfølgingsprøve at væskekvaliteten er tilbake innenfor kravene. Det forutsetter som regel et komplett vannbehandlingsprogram som håndterer luft, korrosjon og sedimentering samlet.
Du trenger ikke bygge opp analysekompetanse selv. Inspektor tar prøvetaking, akkreditert analyse, tilstandsvurdering og årlig oppfølging – og samler historikken ett sted, slik at dokumentasjonen finnes den dagen kunden trenger den. Da kan du tilby dette som en del av leveransen uten at det blir en jobb du selv må huske på hvert år.
Se hvordan Inspektor fungerer, eller les om hvordan du kan bli partner.