Det første registrerte utbruddet av Legionella i Norge skjedde i Stavanger i 2001. Smittekilden viste seg å være et kjøletårn på Radisson SAS Atlantic Hotel og utbruddet medførte 28 syke hvorav 7 døde som følge av sykdommen. Saken førte til flere rettsaker og erstatningskrav mot hotellet. Hendelsen var påvirkende til at FHI vedtok "Forskrift om miljørettet helsevern" to år senere.
Svært ulike smittekilder
De aller fleste sykdomstilfeller i Norge har vært enkelttilfeller, ofte fra infiserte aerosoler i egne dusjer. Men det dukker også opp tilfeller hvor flere mennesker blir smittet fra samme kilde, og smittekildene kan være svært så ulike.
I Stavanger i 2001 var kilden et kjøletårn. I 2003 ble flere smittet etter å ha badet i samme boblebad. I 2005 kom Norges hittil største utbrudd i Sarpsborg/Fredrikstad hvor 103 personer fikk påvist sykdom, hvorav 10 døde. Biodammene og luftskrubbere ved Borregaard Industrier viste seg å være kilden.
Myndighetene innfører krav
Helsedirektoratet har nylig oppdatert legionellaveilederen.
Veilederen gir utfyllende informasjon om legionellabakterien, regelverk, gjennomføring av risikovurdering, mikrobiologiske analyser, behandlingsmetoder, samt egne kapitler om de vanligste innretninger med risiko for legionellasmitte.
Økt oppmerksomhet
Det har skjedd mye i Norge siden 2001, ikke minst når det gjelder bevissthet rundt problematikken med Legionella og det ansvaret som hviler på eiere av anlegg med risiko for vekst av legionellabakterier og smitte til omgivelsene.
Vi har mer kunnskap om hvilke behandlingsmetoder som egner seg best i det enkelte aerosoldannende anlegg. For eksempel at varmtvann er dårlig egnet for desinfeksjon av større varmtvannsanlegg.
Det er et utvalg av gode forebyggingsmetoder på markedet. Bruk av flere av disse gjør anlegget godt sikret mot legionellabakterier uten å være avhengig av høye temperaturer. Dermed er det nå også mulig å kombinere legionellakontroll og energisparetiltak.
Noen useriøse produkter som fikk stort oppsving da de lovte quick-fix løsninger og «garantert legionellafritt anlegg» har heldigvis tapt terreng i markedet, men det er fortsatt viktig å være kritisk til hva som tilbys.
Bedre retningslinjer
I dag har retningslinjene rundt mikrobiologiske analyser blitt mye bedre enn hva de var.
Anleggseiere har fått økt bevissthet rundt sitt ansvar for å forebygge legionellasmitte og implementerer rutiner for forebygging og kontroll. Legionellasikring har også fått en mer naturlig plass i planleggingsprosessen når nye bygg og anlegg skal bygges.
Akkreditert inspeksjon
Forskrift for miljørettet helsevern setter et krav om at kjøletårn og luftskrubbere skal vurderes av en akkreditert inspeksjon av en faginstans hvert 5. år. Vurderingen skal legges frem for kommunen.
Kravet gjelder alle typer kjøletårn med potensiale for aerosoldannelse åpent kjøletårn, lukket kjøletårn (også kalt evaporativ kondensator, fordampningskondensator/fordunstningskondensator) og tørrkjøler med vannsprededyser.
Fra forskriften:
§ 11d.Definisjoner:
Med kjøletårn menes innretning som benyttes til å fjerne overskuddsvarme fra kjøleprosesser der nedkjølingen skjer ved at vann tilføres i luftstrømmen på en måte som gjør at det dannes aerosoler. Eksempler på slike innretninger er åpent kjøletårn, lukket kjøletårn (også kalt evaporativ kondensator, fordampningskondensator/fordunstningskondensator) og tørrkjøler med vannsprededyser.
I Norge finnes per dags dato ingen akkrediterte faginstanser, og Helsedirektoratet henviser derfor til bruk av utenlandske bedrifter. Høsten 2019 inngikk Kompa samarbeid med en godkjent britisk faginstans i den hensikt å kunne tilby våre kunder i Norge denne tjenesten.
Har du behov for en akkreditert inspeksjon? Følg denne lenken.
+47 949 91 750