Legionellatilfeller ved kjøletårn og luftskrubberanlegg i Norge

 

Svært ulike smittekilder

De aller fleste sykdomstilfeller i Norge har vært enkelttilfeller, ofte fra infiserte aerosoler i egne dusjer. Men det dukker også opp tilfeller hvor flere mennesker blir smittet fra samme kilde, og smittekildene kan være svært så ulike. 

I Stavanger i 2001 var kilden et kjøletårn. I 2003 ble flere smittet etter å ha badet i samme boblebad. I 2005 kom Norges hittil største utbrudd i Sarpsborg/Fredrikstad hvor 103 personer fikk påvist sykdom, hvorav 10 døde. Biodammene og luftskrubbere ved Borregaard Industrier viste seg å være kilden.

I 2005 ble 30 ansatte smittet med Legionella fra et trebefuktningsanlegg og i 2006 ble 21 fotballspillere smittet av Legionella ved et dusjanlegg på Sunnmøre.

Det store utbruddet i 2005 satte fart på myndighetenes arbeid med å få på plass et regelverk og i 2008 ble Legionella gitt et eget kapittel i 'Forskrift for miljørettet helsevern'. 

Folkehelseinstituttet har også utarbeidet en egen veileder, som i 2015 kom ut i sin hittil siste utgave: «Vannrapport 123: Forebygging av legionellasmitte – en veiledning», 4. utgave.

Økt oppmerksomhet

 

Det er et utvalg av gode forebyggingsmetoder på markedet. Bruk av flere av disse gjør anlegget godt sikret mot legionellabakterier uten å være avhengig av høye temperaturer. Dermed er det nå også mulig å kombinere legionellakontroll og energisparetiltak.

Noen useriøse produkter som fikk stort oppsving da de lovte quick-fix løsninger og «garantert legionellafritt anlegg» har heldigvis tapt terreng i markedet, men det er fortsatt viktig å være kritisk til hva som tilbys.

 

I dag har retningslinjene rundt mikrobiologiske analyser blitt mye bedre enn hva de var.

Anleggseiere har fått økt bevissthet rundt sitt ansvar for å forebygge legionellasmitte og implementerer rutiner for forebygging og kontroll. Legionellasikring har også fått en mer naturlig plass i planleggingsprosessen når nye bygg og anlegg skal bygges.

 

Akkreditert Inspeksjon