Regelverk og krav for legionellasikring
Forebygging av legionellasmitte er lovregulert i Norge. Denne artikkelen gir oversikt over de viktigste forskriftskravene, herunder krav til risikovurdering, produktgodkjenning og dokumentasjon ved bruk av kjemikalier eller tekniske metoder.
I Norge er kravene til legionellasikring hjemlet i flere forskrifter, der den mest sentrale er Forskrift om miljørettet helsevern, kapittel 3a. Denne stiller funksjonskrav til virksomheter som har innretninger som kan spre Legionella via aerosoler – for eksempel dusjanlegg, kjøletårn og luftskrubbere.
Det overordnede kravet er at virksomheten skal planlegges, bygges, drives og avvikles slik at den ikke utgjør en helsemessig risiko.
Risikovurdering er pålagt
Den viktigste forpliktelsen virksomheter har, er å gjennomføre en risikovurdering. Denne må:
-
identifisere mulige smittekilder,
-
vurdere sannsynlighet og konsekvens,
-
definere nødvendige tiltak og kontrollrutiner.
En risikovurdering skal alltid være dokumentert og oppdatert, og utgjør grunnlaget for alt videre arbeid med legionellakontroll.
Krav til produkter og metoder
Ved bruk av kjemiske desinfeksjonsmidler og lignende tiltak gjelder særskilte krav til produktgodkjenning:
-
Biocidforordningen (EU): Aktive stoffer må være registrert i ECHAs Artikkel 95-liste (produkttype PT5 – drikkevann).
-
Mattilsynet: Produktet må være godkjent for bruk i drikkevann.
-
Miljødirektoratets produktregister: Alle biocidprodukter skal registreres for å sikre myndighetens oversikt over farlige stoffer i markedet.
Dette regelverket gjelder alle leverandører og driftsansvarlige som benytter slike produkter i innretninger der legionellasmitte kan forekomme.
Kompas anbefaling
Kompa anbefaler at ingen leverandør eller driftsansvarlig tilbyr tiltak for legionellasikring uten at det foreligger en risikovurdering. Tiltak må alltid være basert på vurdert behov og dokumentert gjennomføring i tråd med gjeldende forskrifter.
Referanser