Magnetitt og rødrust eller brunrust er begge korrosjonsprodukter, men de har forskjellige kjemiske sammensetninger og egenskaper.
Magnetitt og rødrust/brunrust er to forskjellige typer korrosjonsprodukter som dannes på metaller, spesielt jern, når de utsettes for fuktighet og oksygen. Selv om de begge oppstår som et resultat av korrosjonsprosesser, har de ulike kjemiske egenskaper og konsekvenser for materialet. I et lukket anlegg der det pågår korrosjon vil man ofte se en blanding av ulike korrosjonsprodukter.
Hovedpunkter om forskjellene mellom magnetitt og rust:
-
Kjemisk sammensetning:
- Magnetitt (Fe3O4): Er et jernoksid med kjemisk formel av Fe3O4. Magnetitt er en sort, tjæreliknende forbindelse som er kjent for sine magnetiske egenskaper.
- Rødrust/brunrust (Fe2O3·nH2O): Rødrust eller brunrust, eller bare rust, er det vanligste korrosjonsproduktet og det vi gjerne observerer når metaller ruster i åpne miljøer. Rust dannes når jern reagerer med oksygen i nærvær av vann, spesielt der tilgangen på oksygen er høy.
-
Egenskaper:
- Magnetitt: Har en svart farge og er magnetisk. Den kan noen ganger gi en viss beskyttelse mot videre korrosjon når den danner et lag på metalloverflaten.
- Rust: Har en rødbrun farge og er ikke magnetisk. Rust kan føre til betydelig svekkelse av metallet og dannes vanligvis som flak som lett kan flasse av.
-
Dannelse:
- Magnetitt: Dannes i oksiderende miljøer, spesielt når det bare er tilgang på litt oksygen.
- Rust: Dannes når jern korroderer i nærvær av fuktighet og større mengder oksygen, ofte i et surt eller nøytralt miljø.
Betydning i vannbehandling:
Forståelsen av forskjellen mellom magnetitt og rust er viktig for å kontrollere korrosjonsprosessene l i lukkede energisystemer. Avhengig av hvilke korrosjonsprodukter som observeres kan ulike tiltak være nødvendig. For eksempel benyttes et magnetfilter til å fjerne magnetitt, mens ikke-magnetisk rust fjernes med et partikkelfilter.