Det første registrerte utbruddet av Legionella i Norge skjedde i Stavanger i 2001. Smittekilden viste seg å være et kjøletårn på Radisson SAS Atlantic Hotel og utbruddet medførte 28 syke hvorav 7 døde som følge av sykdommen. Saken førte til flere rettsaker og erstatningskrav mot hotellet. Hendelsen var påvirkende til at FHI vedtok "Forskrift om miljørettet helsevern" to år senere.
Svært ulike smittekilder
De aller fleste sykdomstilfeller i Norge har vært enkelttilfeller, ofte fra infiserte aerosoler i egne dusjer. Men det dukker også opp tilfeller hvor flere mennesker blir smittet fra samme kilde, og smittekildene kan være svært så ulike.
I Stavanger i 2001 var kilden et kjøletårn. I 2003 ble flere smittet etter å ha badet i samme boblebad. I 2005 kom Norges hittil største utbrudd i Sarpsborg/Fredrikstad hvor 103 personer fikk påvist sykdom, hvorav 10 døde. Biodammene og luftskrubbere ved Borregaard Industrier viste seg å være kilden.
Myndighetene innfører krav
Det store utbruddet i 2005 satte fart på myndighetenes arbeid med å få på plass et regelverk og i 2008 ble Legionella gitt et eget kapittel i 'Forskrift for miljørettet helsevern'.
Folkehelseinstituttet har også utarbeidet en egen veileder, som i 2015 kom ut i sin hittil siste utgave: «Vannrapport 123: Forebygging av legionellasmitte – en veiledning», 4. utgave.
Veilederen gir utfyllende informasjon om legionellabakterien, regelverk, gjennomføring av risikovurdering, mikrobiologiske analyser, behandlingsmetoder, samt egne kapitler om de vanligste innretninger med risiko for legionellasmitte.
Økt oppmerksomhet
Det har skjedd mye i Norge siden 2001, ikke minst når det gjelder bevissthet rundt problematikken med Legionella og det ansvaret som hviler på eiere av anlegg med risiko for vekst av legionellabakterier og smitte til omgivelsene.
Vi har mer kunnskap om hvilke behandlingsmetoder som egner seg best i det enkelte aerosoldannende anlegg. For eksempel at varmtvann er dårlig egnet for desinfeksjon av større varmtvannsanlegg.
Det er et utvalg av gode forebyggingsmetoder på markedet. Bruk av flere av disse gjør anlegget godt sikret mot legionellabakterier uten å være avhengig av høye temperaturer. Dermed er det nå også mulig å kombinere legionellakontroll og energisparetiltak.
Noen useriøse produkter som fikk stort oppsving da de lovte quick-fix løsninger og «garantert legionellafritt anlegg» har heldigvis tapt terreng i markedet, men det er fortsatt viktig å være kritisk til hva som tilbys.
Bedre retningslinjer
I dag har retningslinjene rundt mikrobiologiske analyser blitt mye bedre enn hva de var.
Anleggseiere har fått økt bevissthet rundt sitt ansvar for å forebygge legionellasmitte og implementerer rutiner for forebygging og kontroll. Legionellasikring har også fått en mer naturlig plass i planleggingsprosessen når nye bygg og anlegg skal bygges.
Akkreditert Inspeksjon
Forskrift for miljørettet helsevern setter et krav om at kjøletårn og luftskrubbere skal vurderes av et akkreditert inspeksjons-organ hvert 5. år. Vurderingen skal legges frem for kommunen.
I Norge finnes per dags dato ingen akkrediterte inspeksjons-organer, og Folkehelseinstituttet henviser derfor til bruk av utenlandske bedrifter. Høsten 2019 inngikk Kompa samarbeid med et velrennomert britisk inspeksjonsorgan i den hensikt å kunne tilby våre kunder i Norge denne tjenesten.