Hallagerbakken Skole har fått varmen tilbake i klasserommene, etter at Kompa har utført vannbehandlingskontroll ved skolens varmeanlegg.
- Det er ofte ikke så vanskelig å fikse slike problemer, når man vet hvordan. Det er her Kompa kommer inn. Vi ser raskt hva som er problemet, samt hva som må gjøres for både å fikse det og sikre optimal drift videre, forklarer Van Ha Doan, seniorrådgiver i Kompa.
I dag møtes rektor John Myrlund, driftsleder Ronny Hansen, avdelingsleder Sumera Faheem og Van Ha Doan fra Kompa på rektors kontor for en kopp kaffe og en statusoppdatering om vannbehandlingsprogrammet ved skolen.
De fleste skoler og offentlige bygg i Norge, benytter vannbåren varme som varmekilde. Både varmen i radiatorene og lufta via ventilasjonsanlegget påvirkes av varmeanleggets effektivitet. Selv om det kan høres ut som en selvfølge at vannbårne varmeanlegg må ha rent vann for å fungere optimalt, er det få som sørger for å opprettholde vannkvaliteten i anlegget som en del av den daglige driften.
Til dels kan det skyldes at dette tross alt er kompliserte oppgaver som driftere og vaktmestere ofte må innhente ekstern bistand til.
- Oslobygg KF har satt fokus på å optimalisere driften av byggene sine. Vi gjennomgår nå 180 bygg for dem med fokus på deres VVS-systemer, sier Van Ha.
Noen av disse byggene finner vi på Hallagerbakken skole på Holmlia i Oslo.
- Det var ofte kaldt på skolen, minnes John og forteller at de var nødt til å ha elektriske varmeovner flere steder. Van Ha forteller at det ikke er uvanlig at beboere supplerer med elektriske varmeovner. Dette skjer gjerne i perioder hvor det er kaldt og det føles som at det vannbårne varmeanlegget ikke avgir nok varme.
- Et velfungerende varmeanlegg skal kunne avgi mer enn nok varme, selv på de kaldeste dagene. Om det ikke gjør det er det sannsynligvis et stort potensiale for energieffektivisering, forklarer Van Ha.
Driftsleder Ronny Hansen har jobbet på Hallagerbakken skole i ni år og har opplevd det meste av utfordringer i sin arbeidshverdag.
- Vi hadde full rens av hele anlegget for 5-7 år siden. Jobben i seg selv skapte store problemer, og vi måtte den gang skifte ut 20-25 radiatorer. Det ble ikke bedre etter det. Vi hadde alltid problemer med at vannet ikke kom fram til radiatorer. Det har vært for mange operatører fra for mange firma i tidenes løp. Det har vært bare kaos, sukker Ronny.
Ronny forteller at etter flere forskjellige leverandører hadde vært innom og gjort vondt verre, ville han selv øke kompetansen for å kunne vurdere kvaliteten på vannbehandlingen. På Kompaskolens hjemmesider fant han frem til kurset "Vannbehandling i lukkede energianlegg" og meldte seg på.
- Underveis i kurset nevnte jeg for Van Ha at vi hadde svart vann i anlegget vårt. Jeg forventet ikke noe hjelp egentlig, jeg bare bemerka det. Men Van Ha Doan tok tak i det jeg sa med en gang. Og etter noen dager, kom han for å ta vannprøver og satte i gang jobben med rensinga på deres måte.
- Det var faktisk svært få radiatorer og komponenter som måtte byttes ut på Hallagerbakken skole.
Grunnen var at driftsleder tok tak i problemet før problemene ble for store, forteller Van Ha anerkjennende.
Ronny har også fått en hyggeligere arbeidshverdag, nå som elever og lærere ikke klager over innetemperaturen lenger.
- Det siste vannet som dere tok ut av anlegget, det var så rent at man sikkert kunne drikke det. Håper dere kommer neste gang vi opplever problemer, sier Ronny
Tilbake på rektors kontor oppsummerer rektor John Myrlund vannbehandlingen fra Kompa.
- Det dere har gjort hos oss og andre skoler, er altså å få anlegget til å bli mest mulig lukka, rensa det ved å ta ut uheldige stoffer og dermed har vi spart masse penger. Det er det som er konseptet, forteller Myrlund, åpenbart fornøyd med besparelsene i energiutgiftene.
- Ja, og under rensen, kom det så mye grums ut av anlegget at vannet så ut som skikkelig bålkaffe, ler Van Ha, og viser frem siste rest i kaffekoppen.
Det er god stemning på rektors kontor i dag. Utenfor ringer skoleklokka og fra skolegården løper barna inn til varme klasserom igjen.