Totalt oppløste faste stoffer (TDS) refererer til mengden av uorganiske og organiske stoffer som er oppløst i vann, og brukes som en indikator på vannkvalitet i lukkede energisystemer.
Totalt oppløste faste stoffer (TDS) er en måling av konsentrasjonen av uorganiske og organiske stoffer som er oppløst i vann. Dette inkluderer mineraler, salter, metaller, og andre stoffer som er til stede i vannet og kan påvirke vannkvaliteten i lukkede energisystemer som varmeanlegg og kjøleanlegg.
TDS måles vanligvis i milligram per liter (mg/L) eller parts per million (ppm) og gir en indikasjon på hvor rent vannet er, eller hvor mye forurensning som finnes i systemet. Høye nivåer av TDS kan føre til korrosjon, avleiringer, og redusert effektivitet i energisystemer. Derfor er overvåking av TDS viktig for å sikre at vannkvaliteten opprettholdes på et optimalt nivå.
Fordeler med å måle og kontrollere TDS i lukkede systemer:
- Forhindrer avleiringer: Høye nivåer av oppløste faste stoffer kan føre til dannelse av avleiringer som reduserer systemets ytelse.
- Reduserer risikoen for korrosjon: Høye TDS-nivåer kan øke vannets ledningsevne, noe som kan akselerere korrosjon av metalloverflater.
- Optimal drift: Overvåking av TDS hjelper med å opprettholde balansen i vannbehandlingskjemikaliene og sikre at systemet fungerer effektivt.
Ved å kontrollere TDS-nivåene kan man forlenge levetiden til utstyr og redusere vedlikeholdskostnadene i lukkede energisystemer.