Sirkulasjon angir tiden det tar for væsken å returnere til samme punkt i systemet. Tilstrekkelig sirkulasjon motvirker problemer som langvarig stagnasjon, som kan føre til sedimentering og biofilm-dannelse, og øker risikoen for bakteriell korrosjon.
Effekten av stagnasjon
Ved stagnasjon kan suspenderte stoffer i væsken begynne å sedimenteres, noe som kan føre til blokkeringer og ineffektivitet i systemet. Videre fremmer stagnasjon dannelsen av biofilmer, som kan være grobunn for bakteriell vekst og korrosjon. Disse problemene kan redusere systemets levetid og effektivitet betydelig.
Vannbehandlingsprogrammers rolle
Vannbehandlingsprogrammer er ofte utformet for å fungere optimalt under forhold med konstant sirkulasjon. I stillestående vann mister disse programmene effektiviteten, og risikoen for vannrelaterte problemer øker. Dette understreker behovet for å opprettholde regelmessig sirkulasjon i systemet.
Driftsrutiner for å fremme sirkulasjon
For å sikre tilstrekkelig sirkulasjon, bør driftsrutinene inkludere regelmessig betjening av sirkulasjonspumper og kontrollventiler. Dette bidrar til å redusere faren for stagnasjon og opprettholder effektiviteten av vannbehandlingsprogrammer.
Anbefalt sirkulasjonsperiode
For å oppnå optimal drift er det anbefalt at kretsløp som styrer oppvarming og kjøling sirkulerer minst en time hver dag. Ideelt sett bør sirkulasjonsprogrammet integreres i bygningens styringssystem for å automatisere prosessen. Det er viktig å merke seg at kjeler og kjølere ikke nødvendigvis trenger å være i drift under denne sirkulasjonsperioden.
Vannprøvetaking under sirkulasjon
Ved vannprøvetaking er det viktig å unngå perioder med ikke-strømning. Vannprøver tatt under slike forhold kan gi misvisende resultater, da stagnasjon kan påvirke vannkvaliteten. Derfor er det anbefalt å ta vannprøver under aktive sirkulasjonsforhold for å sikre nøyaktige og representative resultater.