Ozon er et effektivt oksiderende biocid, men er et lite utbredt desinfeksjonsmiddel i Norge. Årsaken til dette er at ozon kun er lovlig til bruk i yrkessammenheng, da det kan være svært helseskadelig ved eksponering.
Ozongenerator
I utlandet er det mer vanlig at ozon brukes til desinfeksjon av avløpsvann, samt legionellaforebygging i kjøletårn og i forbruksvann.
For bruk i behandling av vann må ozongassen produseres i en ozongenerator før det blir dosert inn i vannstrømmen. Dannelse av ozon skjer oftest ved at luft eller oksygen passerer gjennom et felt med elektrisk ladning som splitter oksygenforbindelsene i luften. Ozon kan også dannes ved ultrafiolett stråling.
Siden Ozon har en svært liten nedstrøms effekt grunnet sin høye reaktivitet, vil det i sammenheng med legionellaforebygging av interne vannfordelingsnett falle under kategorien; mikrobiologiske barrierer.
Biocid
Ozon klassifiseres som et biocid og er svært oksiderende. Derfor er det viktig å påse at man har de nødvendige godkjenninger iht. kravene i Biocidforskriften om dette skal benyttes. Dersom ozon benyttes i drikkevann, herunder til legionellaforebygging i kaldt og varmt dusjvann, må det også ha godkjenninger iht. kravene i Drikkevannsforskriften.
Fordeler ved bruk av ozon
- Relativt enkelt å installere utstyr og å overvåke dosering
- Kraftig oksidasjonsmiddel - derfor et effektivt desinfeksjonsmiddel
- Er relativt uavhengig av temperatur og pH-verdi
Ulemper ved bruk av ozon
- Dyr metode - energikrevende å fremstille
- Veldig reaktivt og effekten avtar derfor raskt nedstrøms
- Kan være korroderende
- Løseligheten er lav - derfor er den desinfiserende effekten lavere enn ved bruk av andre biocider.
- HMS: Veldig irriterende og mulig giftig ved innånding
- HMS: Strenge sikkerhetskrav, da Ozon er en helse- og eksplosjonsfarlig gass