Legionellasmitte skjer hovedsakelig via luft – hvor man får bakterien ned i lungene. Som regel skjer dette ved innånding av aerosoler eller små vanndråper.
Ulike typer
Det finnes over 50 legionellaarter og flere undergrupper, men ikke alle disse er assosiert med sykdom. Over 90 % av kjente sykdomstilfeller i Europa stammer fra Legionella pneumophila - Serogruppe 1, men det finnes minst 15 andre arter som har vært knyttet til sykdom.
Smitteveier for Legionella
Smitte skjer hovedsakelig via luft – hvor man får bakterien ned i lungene. Som regel skjer dette ved innånding av ørsmå vanndråper, aerosoler, med bakterier i. Et unntak er Legionella longbeachae som er kjent for å smitte via støv fra kompostjord. Noe smitte er også påvist å ha skjedd via aspirasjon, dvs. at man svelger «i vrangen», eller via vanndråper på medisinsk utstyr som føres ned i lungene. Dette er hovedsakelig en utfordring ved sykehus.
Det er aldri påvist smitte mellom mennesker.
Risikofaktorer
For legionærsyken, som er den alvorlige sykdomsvarianten, så antas nødvendig smittedose å være avhengig av helsetilstanden til den eksponerte. Andelen smittede som blir syke er lav (0,1-5%). Eldre mennesker er mer utsatt enn yngre. Det er også kjent at røyking, alkoholisme, underliggende sykdommer og nedsatt immunforsvar gir økt risiko for sykdom.
For den milde sykdomsvarianten, pontiacfeber, så er andelen smittede som blir syke svært høy (over 90%). Denne sykdommen har like stor sannsynlighet for å ramme alle grupperinger i befolkningen.
Smittesporing
Ved påvist smitte, skal helsepersonell varsle kommunelege, som videre varsler fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Dette er iht. MSIS Forskriften - Meldingssystem for smittsomme sykdommer. Det må videre iverksettes smittesporing for å avdekke hvor pasienten kan være smittet. Dette innebærer å sammenligne prøveresultater fra pasienten med prøver fra mulige smittekilder.