Membranfiltrering viser til metoden hvor vann filtreres gjennom en semipermeabel membran.
Semipermeabel membran
Mikrofiltrering og ultrafiltrering er filtrering av vann gjennom en semipermeabel membran. Filtrering kan gjennomføres både på vanninntaket og i tappesteder for å filtrere ut mikrober som eksempelvis bakterier fra vannet.
Forskjellen mellom mikro og ultrafiltrering er størrelsen på porene i filteret. Generelt er mikrofiltrering brukt om filtrering av partikler mellom 0.05-10 µm og ultrafiltrering mellom 0.001-0.05 µm. Ultrafiltrering er den mest brukte filtreringsgraden for fjerning av bakterier, da porestørrelsen er liten nok til å filtrere ut bakterier og en del virus. Filtrering fjerner bakterier fra vannet uten tilsats av kjemi og det er derfor ingen utfordringer knyttet til sikkerhet og HMS ved bruk av filter.
Filter mot Legionella
Filter er en mikrobiologisk barriere og fungerer kun lokalt ved installasjonspunkt. Ved installasjon på vanninntaket kan man stoppe nye bakterier fra å komme inn i anlegget. Filter kan også monteres i dusjhoder. Dette benyttes ofte i anlegg med funn av Legionella for å hindre at personer blir eksponert for smitte. Denne metoden fjerner ikke problemet fra resten av rørnettet, men vil kunne være en midlertidig løsning for at mennesker skal kunne bruke dusjene inntil problemet er løst.
Utfordringen ved bruk av membranfiltrering er at filteret kan gå tett og det er derfor viktig med god driftsoppfølging. Eksempelvis må dusjhoder med filter skiftes hver 4.-8. uke. Det kan derfor være hensiktsmessig å installere filter med automatisk tilbakespyling.
Fordeler
- Enkel installasjon
- HMS: Ingen kjemisk tilsetning
- HMS: Kan installeres i dusjhoder for å hindre smitte i anlegge med Legionella
Ulemper
- Kun lokal effekt i anlegget - Ingen effekt nedstrøms
- Kontinuerlig driftsoppfølging for å unngå tett filter
- Ved oppblomstring av Legionella vil ikke filter fjerne bakterien fra rørnettet, bare forhindre smitte