1. Fagkunnskap
  2. Legionella
  3. Forebyggende tiltak og legionellasikring

Hva er kontinuerlig vannbehandling?

Kontinuerlig vannbehandling bruker desinfiserende midler og teknologi for å beskytte vannsystemer mot legionella og sikre jevn desinfisering.

Kontinuerlig vannbehandling forklart

Kontinuerlig vannbehandling er en metode for legionellaforebygging som benytter desinfiserende midler i det interne vannfordelingsnettet for å rengjøre og desinfisere rørnettet. Doseringen er så lav at den er godkjent for drikkevann, noe som muliggjør kontinuerlig bruk. Denne metoden inkluderer tilførsel av klor, ozon, UV-bestråling og andre desinfeksjonsteknikker, og sikrer stabil beskyttelse mot legionellabakterier, spesielt i komplekse systemer der temperaturkontroll alene ikke er tilstrekkelig. Kontinuerlig vannbehandling gir dermed jevn beskyttelse og er særlig nyttig i områder med utfordrende temperaturregulering.

Ulike metoder for kontinuerlig vannbehandling

  • Klordosering: Bruk av kontrollerte mengder klor til desinfisering av vannet. Nøye overvåking er nødvendig for å unngå klorforbindelser som kan påvirke smak og lukt.
  • UV-bestråling: Ultrafiolett lys deaktiverer bakterier og mikroorganismer effektivt ved inntakspunkter, men gir ingen nedstrømseffekt i systemet.
  • Ozonbehandling: Ozon fungerer som et kraftig desinfeksjonsmiddel og brytes raskt ned etter å ha drept bakterier. Det er effektivt, men kan være kostbart å implementere.
  • Anodisk oksidasjon: Produserer lave konsentrasjoner av klorforbindelser for desinfisering uten høy klorbruk, spesielt nyttig der klor ikke kan brukes direkte.

Biocid for vannbehandling

Det finnes en rekke ulike teknologier og biocidprodukter innen kontinuerlig vannbehandling. De biocidene som er godkjent for bruk i drikkevann og dermed for legionellabekjemping er

  • klordioksid
  • hydrogenperoksid - med eller uten sølv
  • aktivt klor - produsert på stedet ved anodisk oksidasjon eller tilført
  • kobber-sølv ionisering

Virkemåte

De godkjente  har noe ulik kjemisk virkemåte og baseres på ulike teknologier. Men på et overordnet generelt nivå har de disse fellestrekk: 

De godkjente biocidene har noe ulik kjemisk virkemåte og baseres på ulike teknologier. Men på et overordnet generelt nivå har de disse fellestrekkene:

  • De installeres normalt på hovedvanninntaket 
  • De behandler dermed både kaldtvannsrørene og varmtvannsrørene
  • Biocidet produseres lokalt, eller doseres/tilføres i rørnettet
  • De virker både rengjørende og desinfiserende
  • De vil over tid kunne fjerne biofilm fra rørene i tillegg til at de dreper bakterier i vannet

Fordeler med kontinuerlig vannbehandling

Den store fordelen med denne strategien er at man behandler hele rørnettet, og ofte både kaldt- og varmtvannssiden. På sikt vil man kunne rengjøre og fjerne eksisterende biofilm og hindre ny begroing. Bakterier i vannmassene vil også drepes. 

  • Driftsstans: Ved bruk av disse systemene, så er det ikke så kritisk om man har kortere driftsstanser over dager eller noen få uker og får tilført nye bakterier. Dette fordi rørnettet igjen vil behandles så fort anlegget settes i drift igjen. Det kan dermed også brukes periodisk, om dette er ønskelig. 

  • Effektivitet i komplekse systemer: Reduserer risikoen for legionellavekst i blindsoner og områder med stillestående vann.

  • Jevn beskyttelse: Gir en kontinuerlig desinfiserende effekt i hele vannsystemet.

  • Tilpasses ulike systemer: Kan justeres etter vannkvalitet, systemstørrelse og spesifikke behov i vannfordelingsnett.

  • Sjokkrens: Noen av installasjonene kan også brukes til en sjokkrens, om man raskere vil bli kvitt biofilm i anlegget. F.eks. dersom man har problemer med påvist Legionella. Det finnes også enkelte mobile enheter som kan flyttes mellom bygninger. 
    Flere legionellarutiner kan fjernes eller forenkles ved bruk av disse behandlingsformene. Dette kan gi store tidsbesparelser for driftspersonell. Dette gjelder bl.a. temperaturmålinger og klorering av dusjhoder som ikke lenger vil være nødvendig. I et hotell med 100 hotellrom vil f. eks. klorering av dusjhoder 4 ganger i året utgjøre over 100 timers arbeid per år. 

  • Energibesparelser: Ved bruk av kontinuerlig vannbehandling med biocider som virker både rengjørende og desinfiserende, så kan dette kombineres med ENØK tiltak. Varmtvannstemperaturene i anlegget kan da senkes og i store anlegg med høyt vannforbruk kan dette gi en stor energibesparelse ved at man reduserer varmetapet. Dersom man i tillegg velger f. eks. varmepumper eller solfangere som oppvarmingskilde i stedet for f.eks. elektriske beredere eller fjernvarme, så vil energibruken reduseres betraktelig. Folkehelseinstituttet anbefales at temperatur på varmtvannet i hele rørnettet ikke senkes mer enn til 50 °C. 

Ulemper med kontinuerlig vannbehandling

Biocider er kjemiske stoffer som dreper levende organismer og bør kun brukes der det er nødvendig, av hensyn til miljø og helse. Det er viktig å sikre at biocidet er godkjent av Mattilsynet for drikkevann i Norge og oppført på EUs liste over godkjente biocidkomponenter, samt å være klar over tillatte doseringsmengder.

Ved bruk av kjemikalier må driftspersonell ha korrekt verneutstyr, og sikkerhetsdatablad må være tilgjengelig. Nødvendig opplæring i rutiner og HMS er essensiell. Installasjons- og servicekostnader varierer mellom teknologiene.

Merk!
Kjemisk behandling skal kun benyttes som legionellaforebyggende strategi dersom risikovurderingen anser det som nødvendig. Dette pga. flere hensyn: miljø, helse og kost-nytte vurdering. 

Når bør kontinuerlig vannbehandling vurderes?

Kontinuerlig vannbehandling anbefales spesielt i vannsystemer der temperaturkontroll er vanskelig, eller der det finnes mange blindsoner og komplekse rørnettverk. Metoden kan være nødvendig i helsebygg, hoteller og andre miljøer med høye krav til vannhygiene.

  • Bygninger med risikogrupper (eldre eller andre utsatte grupper, f.eks. personer med nedsatt immunforsvar): Sykehus, helseinstitusjoner, boliger for rusmisbrukere etc.

  • Bygninger med svært store brukergrupper, hvor det i flere tilfeller også kan være noen brukere fra risikogrupper: Idrettsbygg, badeanlegg, hoteller, store boligkomplekser.

  • Store og komplekse interne vannfordelingsnett hvor det er vanskelig å følge Folkehelseinstituttets anbefalte temperaturkrav i varmtvannet og/eller kaldtvannet.

  • Bygninger med utfordringer med Legionella som man ikke har klart å håndtere ved ombygginger og vanlige legionellarutiner. 

Tips!
Les vår artikkel om strategier for legionellabekjempelse for en komplett oversikt over andre tiltak som temperaturkontroll og mikrobiologiske barrierer.