1. Fagkunnskap
  2. Vannbehandling
  3. Grunnleggende prinsipper og formål

Hva er indirekte mikrobiologisk korrosjon?

Indirekte mikrobiologisk korrosjon oppstår når visse mikroorganismer i lukkede energianlegg endrer vannkvaliteten og skaper forhold som akselererer korrosjon av metalloverflater.

Hvordan påvirker det lukkede energianlegg?

Indirekte mikrobiologisk korrosjon, også kjent som MIC (Microbially Influenced Corrosion), er en form for korrosjon som skyldes tilstedeværelsen av mikroorganismer, som ikke nødvendigvis angriper metallene direkte, men endrer vannkvaliteten i lukkede energianlegg. Disse endringene, som blant annet kan inkludere redusert pH eller økt produksjon av korrosive biprodukter, skaper et miljø som akselererer korrosjon på metalloverflater i systemet

Hvordan oppstår indirekte mikrobiologisk korrosjon i lukkede energianlegg?

Mikroorganismer som bakterier, sopp eller alger kan komme inn i lukkede systemer gjennom dårlig vedlikehold, utilstrekkelig vannbehandling eller lekkasjer. Selv om mikroorganismene i seg selv ikke angriper metallene direkte, produserer de biprodukter som svovelsyrer, ammoniakk eller organiske syrer, som igjen kan forårsake korrosjon.

Vanlige mikroorganismer knyttet til indirekte mikrobiologisk korrosjon inkluderer:

  • Sulfatreduserende bakterier (SRB) som produserer hydrogensulfid, noe som kan føre til svovelbasert korrosjon.
  • Jernbakterier som oksiderer jern og danner jernoksider som bidrar til korrosjon.

Tegn på indirekte mikrobiologisk korrosjon i lukkede energianlegg:

  • Synlige korrosjonsskader på metalloverflater.
  • Slambygging i systemvannet, spesielt rundt varmevekslere og ventiler.
  • Misfarging eller dårlig lukt på systemvannet på grunn av mikrobiell vekst.
  • Økt hyppighet av lekkasjer eller systemfeil på grunn av skadet metall.

Hvordan forebygge indirekte mikrobiologisk korrosjon?

  1. God vannbehandling
    Den mest effektive måten å forebygge indirekte mikrobiologisk korrosjon på er å sørge for korrekt vannbehandling. Dette inkluderer overvåking av pH, oksygeninnhold og bruk av inhibitorer for å skape et miljø som ikke fremmer mikrobiell vekst.

  2. Biocider
    Bruk av biocider kan bidra til å kontrollere og eliminere mikroorganismer i systemet. Dette hindrer at mikroorganismene kan produsere de korrosive biproduktene som fører til indirekte korrosjon. Det er viktig å bruke biocider som er tilpasset det lukkede systemets behov for å sikre optimal beskyttelse.

  3. Regelmessig væskeanalyse
    En væskeanalyse kan identifisere tidlige tegn på mikrobiell vekst og endringer i vannkvaliteten som kan føre til korrosjon. Dette gir mulighet for tidlige tiltak før større skader oppstår.

Fordeler med tidlig identifisering av indirekte mikrobiologisk korrosjon:

  1. Redusert risiko for systemskade
    Ved å identifisere mikrobiell vekst tidlig, kan du forhindre at korrosjonen når et punkt hvor det skader systemkomponenter som rør, pumper og ventiler.

  2. Forlenget levetid på anlegget
    Riktig behandling av mikrobiologisk aktivitet sikrer at anleggets komponenter ikke brytes ned for tidlig på grunn av korrosjon, noe som forlenger levetiden til anlegget og reduserer vedlikeholdskostnader.