Det er mange utfordringer for norske eiendomsaktører som ønsker å dokumentere at de har fulgt kriteriene i taksonomien i dag. Taksonomikravene er ikke forenelige med den eksisterende metodikken og rammeverket i Norge.
De mest åpenbare utfordringene er følgende
La oss undersøke nærmere hvor utfordringen ligger.
Taksonomien tar utgangspunkt i begrepet «primærenergibehov». Dette begrepet er imidlertid ikke i bruk i Norge i dag, siden vi mangler nasjonale vektningsfaktorer for å beregne dette.
Primærenergibehov (PED) defineres i taksonomien som «den beregnede mengden energi som trengs for å dekke energibehovet knyttet til den typiske bruken av en bygning uttrykt med en numerisk indikator for total primærenergibruk i kWh/m2 per år». I Norge benyttes ‘vektet levert energi’ for å vurdere et byggs energibehov. Selv om denne standarden benyttes blant annet i passivhus, er den ikke egnet for beregninger i henhold til den nye taksonomien.
Taksonomien henviser til Bygningsenergidirektivet, men dette direktivet er ennå ikke implementert i Norge. En revisjon av bygningsenergidirektivet er på høring frem til utgangen av mars 2022.
Taksonomien henviser også til den nasjonale definisjonen på nZEB. I Norge kalles dette Passivhus, men den forholder seg til ‘vektet levert energi’ som indikator og ikke primærenergi. Dermed beregnes den etter norsk metodikk for energiberegning eller passivhusstandard og ikke i henhold til de europeiske standardene.
Passivhusmetoden er heller ikke i tråd med Bygningsenergidirektivet eller CEN-standarder, men henviser til metodikk i NS3031:2014/NS3700:2013/NS3107:2012. Oppdaterte kriteriesett fra mai 2021 henviser til NSPEK 3031:2020, men denne er ikke i samsvar med gjeldende CEN-standard.
Energimerkeordningen som er i bruk i dag i Norge, er i henhold til TEK 10, men oppfyller ikke kravene fra taksonomien.
Den nåværende energimerkeordningen baserer seg på nivåene i TEK 10 og beregningsmetoden i NS3031:2014, der energikarakteren fastsettes på grunnlag av beregnet levert energi under normal bruk. Dette strider med EUs metodikk for energimerkeberegning, som blant annet bruker primærenergi som indikator. En ny energimerkeordning er under revisjon.
Det er heller ikke gjennomført en offisiell kartlegging av den øverste 15 % av norsk bygningsmasse. En slik kartlegging må også skille mellom bygningskategorier, noe som er relevant for kapittel 7.7 (kjøp og eierskap).
Nedenfor vises en historisk oversikt over energimerkinger av kontorbygg i Norge. Hvis vi tar utgangspunkt i dette, kan vi se at grenseverdien for den øverste 15 % antas å ligge et godt stykke ned på energikarakter C.
|
Energikarakter |
Total |
|||||
|
A |
0,6 % |
1,2 % |
0,5 % |
0,0 % |
0,0 % |
2,4 % |
|
B |
1,4 % |
2,5 % |
1,9 % |
0,7 % |
0,4 % |
7,0 % |
|
C |
1,6 % |
4,6 % |
2,1 % |
1,3 % |
6,6 % |
16,2 % |
|
D |
1,7 % |
5,6 % |
1,4 % |
1,6 % |
17,1 % |
27,5 % |
|
E |
1,4 % |
3,3 % |
0,8 % |
1,3 % |
13,6 % |
20,4 % |
|
F |
0,9 % |
2,3 % |
0,5 % |
1,0 % |
11,4 % |
16,2 % |
|
G |
1,1 % |
1,1 % |
0,1 % |
0,6 % |
7,4 % |
10,3 % |
|
Totalt |
8,8 % |
20,6 % |
7,4 % |
6,5 % |
56,6 % |
100 % |
Vi ser at 9,4 % av alle energimerker befinner seg mellom energikarakter A og B.
Dagens norske energimerkemetode er ikke målt i henhold til PED eller Bygningsenergidirektivet. Likevel kan vi anta at de "beste" byggene i denne statistikken har en energikarakter, og at det reelle gjennomsnittet derfor er lavere enn det som statistikken viser.
Statistikken gir et bilde basert på energimerke, men ikke verdier iht. indikatorer som PED eller levert energi.
Terskelverdien vil også være dynamisk og bevege seg i takt med at den totale bygningsmassen oppgraderes. Dette betyr at hvis man i dag oppnår en B-karakter og dermed befinner seg innenfor dagens 15 %, vil man ikke nødvendigvis beholde denne posisjonen i fremtiden ettersom terskelverdien vil endre seg.
Hensikten med dette er selvfølgelig at alle bygg i fremtiden, selv de som i dag har en god karakter, stadig oppgraderes og gjøres mer energieffektive for å nå målet om klimanøytralitet.