Den nye nasjonale veilederen for vannbehandling er nå tilgjengelig, og den forventes å bli et viktig verktøy for å sikre optimal drift av varme- og kjøleanlegg i Norge.
Maria Råken har hatt en ledende rolle i utviklingen av veilederen. I dette intervjuet gir hun oss et innblikk i arbeidet bak veilederen og deler innsikt om betydningen av effektiv og bærekraftig drift av lukkede energianlegg.
Maria Råken, kjent som en engasjert fagperson, har bidratt stort med den nye nasjonale veilederen for vannbehandling. Vi møter henne på kontoret i Stavanger.
Maria er utdannet sivilingeniør med spesialisering innen miljøteknologi og kjemi. Til daglig jobber hun som rådgiver og produksjonsansvarlig i Kompa AS - et selskap som leverer uavhengig rådgivning og digitale løsninger innenfor VVS bransjen. Maria har vært en drivkraft i utviklingen av veilederen og har dedikert både arbeidstid og fritid de siste tre årene for å gjennomføre dette prosjektet.
Først og fremst: Gratulerer med vel gjennomført prosjekt Maria!
Tusen takk! Jeg er veldig fornøyd med hva prosjektgruppen vår har fått til og det er flott å se at veilederen allerede har rukket å bli så godt mottatt. Veilederen er et viktig bidrag til å øke kunnskapen og bevisstheten om betydningen av riktig vannbehandling, og det er vi glade for å kunne bidra til!
Den nye nasjonale veilederen for vannbehandling er i sum et verktøy for alle som ønsker å oppnå optimale driftsbetingelser ved lukkede varme- eller kjøleanlegg.
Potensialet for driftsforbedringer er stort blant landets mange energianlegg. Ved å følge veilederens anbefalinger kan anleggseiere forvente store gevinster i form av lavere driftskostnader og økt energieffektivitet fra sine anlegg.
Jeg er veldig stolt av å ha bidratt til utviklingen av denne veilederen, og jeg tror den vil være til stor nytte for alle som jobber med varme- og kjøleanlegg i Norge, smiler Maria.
Veilederen har gitt entreprenører og anleggseiere et verktøy som lar dem sikre optimal vannbehandling og væskekvalitet.
Veilederen har allerede fått positiv respons fra entreprenører og anleggseiere som ser den som et verdifullt verktøy for å sikre optimal vannbehandling og væskekvalitet. Tilbakemeldinger fra bransjeaktørene viser at det har vært et stort behov for en helhetlig veileder på området.
Hva slags tilbakemeldinger har dere fått så langt?
Vi har mottatt svært positive tilbakemeldinger hittil, og flere har uttrykt at dette er en etterlengtet veileder. Samtidig har vi også sett stor interesse fra flere ulike fagmiljøer, og veilederen er allerede tatt i bruk i både offentlige og private virksomheter.
Veilederen er designet som et dynamisk dokument som vil bli oppdatert og revidert etter behov. Maria understreker viktigheten av å holde veilederen oppdatert med den nyeste kunnskapen, teknologien og erfaringene fra vannbehandlingsbransjen.
Maria forklarer at veilederen bør oppfattes som en dynamisk ressurs som vil tilpasses i tråd med utviklingen i bransjen. Prosjektgruppen vil sikre at veilederen alltid er relevant og oppdatert for å møte behovene til bransjen og de nyeste standardene.
Maria har alltid vært interessert i hvordan vi kan utnytte energi på en mer effektiv måte, og som rådgiver i Kompa har hun selv erfart hvilken avgjørende rolle væskekvaliteten i lukkede energianlegg har for å oppnå optimal energiøkonomisering.
Kan du fortelle oss litt om bakgrunnen din og hvordan du ble interessert i vannbehandling?
Gjerne det. Min akademiske bakgrunn kommer fra NTNU og Universitetet i Stavanger hvor jeg studerte kjemi med hovedfokus på vann- og offshoresystemer. Der jobbet jeg blant annet med å lage helt nye antibakterielle kjemikalier og optimalisere tilvirkningsprosessene.Etter studiene har jeg økt kompetasen innen VVS systemer for å kunne oppnå den tverrfagligheten som er nødvendig for å jobbe med vannbehandling i tekniske anlegg. Som rådgiver innen vannbehandling er det til daglig min oppgave å sørge for at kundenes varme- og kjøleanlegg fungerer optimalt. Dette inkluderer alt fra å tolke væskeanalyser, være prosjektleder ved gjennomføring av tiltak og utarbeide planer og rutiner for vedlikehold.
Hvordan ble du involvert i utviklingen av veilederen?
Jeg ble nominert til prosjektgruppen da komiteen for bygningers varme- og kjøleanlegg hos Standard Norge fikk i oppdrag å utarbeide en norsk veileder basert på arbeidet med de Europeiske standardene, hvor jeg også har vært involvert.Målet har vært å lage en objektiv tilnærming til fag og metoder, og derfor var det ønskelig med uavhengige rådgivere i prosjektgruppen. Jeg er veldig takknemlig for muligheten jeg har fått til å bidra i dette viktige arbeidet!
Prosjektgruppen bak den nye nasjonale veilederen består, i tillegg til Maria Råken, også av Torstein Hofvind SoIhaug og Van Ha Doan. Teamet har arbeidet målrettet for å skape en veileder som representerer den nyeste kunnskapen, erfaringen og teknologien innen fagfeltet.
Prosjektgruppen har samarbeidet tett med bransjeaktørerne og innhentet tilbakemeldinger og faglige innspill for å sikre bred enighet om anbefalingene som fremgår av veilederen. Samtidig har det vært et mål at løsningene som anbefales skal være uavhengig av produkter og leverandører.
Maria understreker viktigheten av dette samarbeidet med bransjen, og viser til hvordan dette har vært nøkkelen til å fullføre prosjektet på en måte som møter behovene og tar hensyn til forventningene fra alle involverte parter.
Kan du fortelle litt om hvordan dere har gått frem for å utvikle denne veilederen?
Selvfølgelig. Vi har vært opptatt av at arbeidet skal ta utgangspunkt i norske forhold, ettersom vi vet at norsk vann kan være annerledes enn vannet i andre land. Prosjektgruppen har jobbet tett opp mot både leverandører, driftspersonell, utførende og andre eksperter på området for å sikre at veilederen gir en god og helhetlig oversikt over hvilke løsninger norske anleggseiere har tilgjengelig - gjennom hele livssyklusen til lukkede varme- og kjøleanlegg. Fra prosjektering til igangsetting, drift og utskifting.
Har dere møtt noen utfordringer under arbeidet med veilederen?
En av de største utfordringene har vært å samle og sammenstille all nødvendig informasjon og kunnskap fra ulike kilder, inkludert forskning, bransjenormer og praktisk erfaring. Målet har vært å balansere detaljerte retningslinjer med enkelhet og brukervennligheten til veilederen.
Vår erfaring er at kompliserte rutiner og retningslinjer ofte blir liggende i skuffen, men en konkret og forståelig veileder vil bli benyttet av de som jobber med dette til daglig.
Vannbehandlingsfaget omfatter en rekke teknologier og prosesser som brukes for å optimalisere vannkvaliteten i varme- og kjøleanlegg. Målet er å kontrollere vannkvaliteten for å forhindre problemer som korrosjon, avleiringer og biologisk vekst. Riktig vannbehandling er avgjørende for å forhindre at effektiviteten reduseres og energibruken øker.
Hvorfor er det så viktig med gode retningslinjer for vannbehandling?
Manglende vannbehandling fører raskt til korrosjon og avleiringer i anlegget, noe som reduserer oppvarmings- eller kjøleeffekten, som igjen fører til økt energibruk. Kostnader forbundet med økt energibruk, driftsproblemer eller utskiftning av komponenter som følge av dårlig vannkvalitet kan enkelt unngås med gode og konkrete retningslinjer.
Hvordan vil den nye veilederen bidra til å løse de vanligste utfordringene i slike anlegg?
Veilederen gir en helt konkret oppskrift på hvordan anleggseier kan skreddersy et komplett vannbehandlingsprogram som ivaretar materialer, komponenter og vannkvalitet over tid. De viktigste parameterene å håndtere er; luft, korrosjon og sedimentering. Veilederen beskriver hvordan dette kan gjennmføres i praksis, ved hjelp av de ulike metodene som er tilgjengelige på det norske markedet.
Sier veilederen noe om oppfølging av væskekvalitet?
Ja, i tillegg til vannbehandligskomponentene er også overvåking av vannkvalitet og driftsrutiner avgjørende for et vellykket vannbehandlingsprogram. Derfor gir veilederen også klare anbefalinger for hvordan man kan teste og overvåke vannkvaliteten i systemet, og hvilke rutiner som minimum bør inngå i driftsprogrammet. Minimum årlig analyse av væskekvaliteten fra lukkede energianlegg er nå bransjestandard.
Den nye veilederen fokuserer blant annet på forebyggende tiltak og gir blant annet konkrete anbefalinger for vurdering av vannkvaliteten før et nytt anlegg installeres, og jevnlig overvåking av vannkvaliteten i eksisterende anlegg.
Veilederen gir også oversikt over ulike teknologier og metoder som kan brukes for vannbehandling, slik at man kan velge den som passer best for hvert enkelt anlegg.
Hvilke anbefalinger fra veilederen vil du spesielt trekke frem?
Flushing eller rens av nye anlegg før igangsettelse! Dette er en rutine som tidligere har vært mer utbredt i andre land enn Norge fordi vi ikke har hatt noen klar anbefaling om at dette bør gjennomføres. Etter frakt av materialer og en lang byggeprosess finnes det ofte forurensninger i rørene før anlegget settes i gang. Dette er et dårlig utgangspunkt for god vannkvalitet.
I tillegg vil jeg trekke frem anbefalingen om årlig kontroll av væskekvalitet. Det er en enkel prosedyre som kan sørge for at begynnende korrosjon eller risiko for korrosjon oppdages før det rekker å skade anlegget. En rask årlig helsesjekk av anlegget kan spare anleggseiere mye penger!
Tidligere har vannbehandling ofte blitt installert etter at anlegget er satt i drift, noe som kan føre til at problemene allerede har oppstått. Veilederen anbefaler å ta hensyn til vannbehandling allerede i planleggingsfasen, slik at man kan unngå fremtidige kostnadsbomber knyttet til feilsøking og avvikshåndtering.
Et komplett vannbehandlingsprogram er en helhetlig løsning som håndterer luft, minimerer risiko for korrosjon, samt fjerner sedimentering og partikler ved eventuelle problemer. Veilederen skal bidra til økt kunnskap og bevissthet om vannbehandling slik at flere velger å implementerer de nødvendige tiltakene for å sikre optimal drift av anleggene.
Hva vil være de største fordelene ved å implementere denne veilederen i praksis?
Jeg vil si at en av de største fordelene ved å følge anbefalingene i veilederen er å sikre en mer effektiv og pålitelig drift av anleggene. Ved å installere et vannbehandlingsprogram vil man også bidra til å redusere kostnader som nesten uunngåelig tilkommer som følge av å ikke ha dette på plass. Dette vil igjen spare både tid og penger på lang sikt, ettersom man slipper å rette opp problemer som følger av dårlig vannkvalitet i ettertid.
Til slutt spør vi Maria hvordan hun ser for seg fremtiden for vannbehandlingsbransjen i Norge og hvilke utfordringer bransjen vil møte fremover.
Maria er optimistisk på vegne av bransjen og viser til arbeidet med kompetanseheving og erfaringsoverføring som bransjen nå har vært en del av. Fremover vil det bli et betydelig fokus på miljøpåvirkning og bærekraft når eksempelvis de Europeiske taksonomidirektivene innføres i Norge.
Fordi kjøling og kanskje spesielt oppvarming av bygg her til lands, utgjør en stor del av klimaavtrykket, vil vi også se et større fokus på energieffektivisering av disse anleggene. Riktig vannbehandling i disse anleggene vil kunne bidra til å optimalisere drift og redusere energibruket og dermed bærekraften til byggene. Maria forklarer at ny teknologi også vil spille en stadig større rolle i vannbehandlingsbransjen, hvor økt bruk av automatisering og digitalisering vil bidra til å opprettholde optimal drift.
Maria er stolt av det arbeidet som har blitt utført og avslutter intervjuet med å påpeke betydningen av forståelse og samhandling mellom aktørene som prosjekterer, installerer og drifter lukkede energianlegg.
En helhetlig tilnærming til vannbehandling krever samarbeid og kommunikasjon mellom alle involverte parter. En felles veileder vil sikre at prosjekter utføres på en effektiv og bærekraftig måte, samtidig som man kan oppnå optimal vannkvalitet, avslutter Maria.
Vi takker Maria for hennes innsats og ekspertise innenfor vannbehandling, og for arbeidet hun har lagt ned i den nye veilederen.